Camilla Luihn

(Please scroll down for English)

Materiala som utgjer verda ikring oss ber alle med seg historier. Historier om møte mellom funksjon og estetikk, tid og krefter, behov og eigenskapar. Tidvis er desse historiene så forankra i oss at vi tek dei for gjevne og ikkje stiller spørsmål ved assosiasjonane og narrativa dei gjev oss. Som at kvite, skinande overflater er eit symbol på reinleik, eller at svana er eit symbol på ynde, eleganse og ljos. Det er ikkje lett å verte klok på kva som kom fyrst – dikta vi historier som passa og gav meining til material og dyr, eller spann vi store narrativ der vi plasserte inn material og dyr for å gje historia meining?

I Cygnus Purus, som tyder rein svane på latin, inviterer Camilla Luihn til ei utstilling der våre etablerte idear og assosiasjonar vert utfordra. Svana er representert i form av sju verk utforma i kopar, seks av dei er emaljert i kvite tonar og eitt i blått, med tydelege penselstrøk. Ved å nytte kvit emalje – eit material som ofte vert knytta til sanitære møblar som servantar og badekar, kombinerer Luihn materialet si ibuande historie med svana sin posisjon som mytologisk symbol. Emalje har estetiske kvalitetar og moglegheiter, men også funksjon i form av å danne glatte, beskyttande hinner mellom objekta det er påført og verda utanfor. Denne hinna gjer det lett å fjerne støv, smuss og skitt frå overflata, ein avgjerande faktor for den utstrekte nytta emalje har hatt innanfor hygiene og sanitasjon. Lik svana har fargen kvit vore avgjerande for vår lesing av reinsemd og tolking av noko som reint. Frå avstand gjev overflata til både svana og emaljerte objekt inntrykk av å vere homogene, ubrotne flater av skinande kvitt. Ei utvendig flate der verdien ligg vel så mykje i det som er, som i det som ikkje er. Men både den optiske illusjonen av reinsemd og bygginga av svana si mytologiske historie stikk ikkje djupare enn det ytste laget dei ber på. For kan vi verkeleg stole på det augene våre fortel oss om reinsemd, og var det ikkje slik at ei av mytene fortel om ein guddom som ikler seg hamen til ei svane for nettopp å utnytte svanas skjønnheit og uskuld til å gjere overgrep?

Camilla Luihn (f. 1968, Noreg) tok i 1994 mastergrad i kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. Ho har stilt ut ved blant anna Kunstnerforbundet og RAM galleri i Oslo, Galleri F15 i Moss og Galleri Four i Gøteborg. Luihn er representert i dei store offentlege samlingane i Noreg, og mottok i 2002 Norsk Forms pris til unge formgjevarar og Oslo Bys Kulturstipend for 2000. I 2022 mottok ho Kunsthandverksprisen frå BKH for verket Det som blir igjen. Luihn har vore tilsett ved Kunsthøgskolen i Oslo sidan 2019.

The materials that make up the world around us carry stories with them: stories of the meeting between function and aesthetics, time and force, needs and properties. At times, these stories are so ingrained in us that we take them for granted and don’t question the associations and narratives they give us, such as white, shiny surfaces being an image of cleanliness, or the swan being a symbol for grace, elegance, and light. It’s not easy to determine what came first – do we tell stories that fit and give meaning to materials and animals, or have we spun grand narratives in which materials and animals are placed to give a story meaning?

In Cygnus Purus, which means “pure swan” in Latin, Camilla Luihn invites us to an exhibition in which our established ideas and associations are challenged. The swan is represented in the form of seven works crafted in copper, six of which are enamelled with clear brushstrokes in white tones with one other in blue. By using white enamel – a material often associated with sanitary fixtures like sinks and bathtubs – Luihn combines the material’s inherent history with the swan’s position as a mythological symbol. Enamel has aesthetic qualities and possibilities, but also a function in forming smooth, protective layers between the objects it coats and the world outside. This layer makes it easy to remove dust, dirt and grime from the surface, a crucial factor for the extensive use of enamel in hygiene and sanitation. Like the swan, the colour white has been crucial to our perception of cleanliness and interpretations of something as pure. From a distance, the surfaces of both swans and enamelled objects give the impression of being homogeneous, unbroken and shiny white, an exterior surface where value lies as much in what it is as what it is not. But both the optical illusion of purity and the construction of the swan’s mythological history do not delve deeper than the outer layer they bear. Can we really trust what our eyes tell us about purity? Wasn’t there a myth that tells of a deity who dons the guise of a swan precisely to exploit the swan’s beauty and innocence in order to abuse others?

Camilla Luihn (b. 1968, Norway) completed her master’s degree in the art at the Oslo National Academy of the Arts in 1994. She has exhibited at venues including Kunstnerforbundet and RAM Galleri in Oslo, Galleri F15 in Moss, and Galleri Four in Gothenburg. Luihn is represented in major public collections in Norway and received the Norwegian Form’s Prize for Young Designers in 2002 and the Oslo City Cultural Grant for 2000. In 2022, she received the Craft Prize from BKH for her work What Remains. Luihn has been employed at the Oslo National Academy of the Arts since 2019.

→ Verksliste

Vedlegg