Kristina Austi

(Please scroll down for English)

Det er i møte mellom minst to element at ein hybrid vert fødd. Ulike delar som flettar seg saman og tek med seg eigenskapane sine for å danne noko nytt og utforske potensialet sitt i møte med kvarandre. Slik kan hybridar fortelje oss noko om både det som har vore og opne for kva som kan bli. Leike med forholdet mellom sanning og spekulasjon, material og teknikk, realisme og fantasi.

På 1500-talet samla den polsk-litauiske kong Sigismund II Augustus inn gobeleng; store vevnadar som ofte synte dyremotiv, gjerne knytta til religiøse historier. På denne tida hadde få av vevarane sett dyra dei vart sette til å portrettere, og var dermed tvungne til å spekulere i korleis dei skulle sjå ut. Resultata er fantasifulle og overraskande, opne og magiske. Hybridar av ulike dyr vart framstilte som om dei representerte røynda, ikkje vevarenes fantasifoster. I Hybrid II av Kristina Austi, har ho teke gobelenga til inspirasjon og mata dei til ein kunstig intelligens saman med eksempel på eigne vevnadar. Forholdet mellom vev og teknologi er ein annan hybrid – data og koding er det binære kjærleiksbarnet til renning og innslag. Den kunstige intelligensen syg informasjonen til seg og spyttar ut ville forslag til nye hybridar og kombinasjonar: trekker trådar mellom Austi og 1500-talets artsmangfaldige spekulasjonar, frie frå verdslege omsyn og avgrensingar. Digitale hjerna har ikkje handas taktilitet. Dei kan mane fram eventyrlege visjonar, men ikkje kjenne trådens ibuande kvalitet, ei heller det sanselege i tekstilen. Menneska si hand er framleis det farlegaste våpenet og det vakraste verktøyet. Austis hand nøstar opp i den kunstige intelligensens grenselause idéverd, og omset den attende til sin eigne praksis i form av store, digitale vevnadar. Desse syner univers der fryktinngytande ulvar bit seg sjølv i halen, med lemmer og kroppsdelar viltveksande og lausrivne frå logikkens verd. Bindingas strukturar vert til landskap og byar, mytologiske dyr oppløyste i horisontar av skyer og bylgjer. Ei hand strekkest ut og grip tak kring fortidas undring og framtidas klarsyn, vever dei saman og bind dei fast. Føder nye kull med hybridar i skjeringspunktet mellom menneske og maskin, fortid og framtid, tekstil og teknologi.

Kristina Austi (f. 1978, Litauen) tok i 2011 mastergrad i kunst ved Kunst- og designhøgskulen i Bergen. Ho har stilt ut ved mellom anna Soft galleri i Oslo, F15 i Moss, og Sogn og Fjordane kunstmuseum i Førde. Arbeida hennar er innkjøpte av Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Lillesand kommune, Bergen kommune og Helse Vest. Austi er medstiftar av VEVFT, eit kompetansesenter i Innvik for digital vev.

Utstillinga er støtta av Bergen kommune, Kunstsentera i Noreg og Kulturrådet.

It is in the encounter of at least two elements that a hybrid is born. Different parts intertwine, their properties form something new, their potentials explored in interaction with each other. In this way, hybrids can tell us something about both what has been as well as opening towards what might be, playing with the relationship between truth and speculation, material and technique, realism and fantasy.

In the 16th century, the Polish-Lithuanian king Sigismund II Augustus collected gobelin tapestries – large weavings often depicting animal motifs, frequently associated with religious stories. At that time, few weavers had seen the animals they were tasked with portraying, forcing them to speculate on their appearance. The freeform results were imaginative, surprising, and magical. Hybrids of different animals were portrayed as if they represented reality, not figments of the weavers’ imagination. The relationship between weaving and technology is another hybrid – data and coding are the binary offspring of warp and weft. In Hybrid II, Kristina Austi has drawn inspiration from tapestries and fed them into an artificial intelligence model along with examples of her own weavings. Free from worldly considerations and limitations, the artificial intelligence absorbs the information and generates wild suggestions for new hybrids and combinations, drawing connections between Austi and the speciously diverse speculations of the 16th century weavers. Digital brains lack a hand’s tactility. They can conjure up adventurous visions but cannot feel the inherent quality of the thread, nor the sensuous aspects of the textile. The human hand remains the most dangerous weapon and the most beautiful tool. Austi’s hand unravels artificial intelligence’s boundless world of ideas and translates it back into her own practice in the form of large, digital tapestries. These depict universes detached from the logic of the world, where fearsome wolves bite their own tails, limbs and body parts changing wildly. The fabric’s structure becomes landscapes and cities, mythological creatures dissolve into horizons of clouds and waves. A hand reaches out and grasps around the wonder of the past and the clarity of the future, weaving them together and binding them tightly, giving birth to new generations of hybrids at the intersection of human and machine, past and future, textile and technology.

Kristina Austi (b. 1978, Lithuania) completed her master’s degree in art at the Bergen Academy of Art and Design in 2011. She has exhibited at venues including Soft Galleri in Oslo, F15 in Moss and Sogn og Fjordane Art Museum in Førde. Her works have been acquired by the National Museum of Arts in Norway, Lillesand Municipality, Bergen Municipality, and Western Norway Regional Health Authority. Austi is a co-founder of VEVFT, a competence centre for digital weaving in Innvik.

The exhibition is supported by the City of Bergen, Art Centres Norway and the Arts Council Norway.

→ Verksliste

Vedlegg