Liilian Saksi
(Please scroll down for English)
Intervall er rommet eller avstanden mellom to einingar. Det kan sikte til nærleik eller avstand i tid og i rom – mellom handling, hyppigheit og objekt. Utan intervall ville vi ikkje klart å skilje mellom material, form og farge. Sjølv om vi ikkje alltid legg så godt merke til det, dette rommet imellom, er vi heilt avhengige av det for å forstå kor noko byrjar, og kor det tek slutt. Inkludert oss sjølve, i møte med verda.
I Intervall av Liilian Saksi finn ein avstand i ulike former – mellom kvardagens rytme som arbeidande kunstnar og privatlivets små hendingar som avgjer når og korleis ein kan jobbe. Mellom material og tilverknad, idé og utføring. Avstand mellom ulla ho nytter, frå den heng fast på kroppane til sauane hennar, til trådene ho spinn or den, til fargane ho bader dei med, og til sist den endelege komposisjonen i utstillingsrommet. For Saksi er nettopp avstand, og dermed også nærleiken til materialet, avgjerande. Ulla ho nytter er del av individa i saueflokken ho sjølv nærar tette band med - det vere seg hennar eigne, eller foreldra sine. Deira særeigne personlegheiter, så vel som skilnadane i kvaliteta på ulla deira, er resultat av liv tett samanveva på eit djupt, personleg plan. Saksi har i arbeidet difor tett kjennskap til ullas elastisitet og farge, fordi ho kjenner sauen som ber den. I Intervall har ho teke eit utval basert på desse eigenskapene, som ho har bearbeida vidare til tråd på spinnerokken, og til sist laga varv – ei samanslynging av overtvinna tråder, som tvinner seg kring seg sjølv til lange striper. Desse stripene er sorterte etter fargeskalaer, kor ho held dei grå ufarga, men fargar dei kvite med syntetisk farge. Fargane ho nytter er grøn, raud og blå – eit nikk til mineral si verd, kor ein finn det att i oksidert kopar, rust og jern, og kobolt. I ROM 2 er varvane installerte i nye intervallar, kor avstanden dei heng i avgjer korleis ein ser dei, og kva mønster som vert danna. Repetisjonane av dei slynga trådane, og intervallane dei er hengt opp i, opnar såleis eit rom for å finne attklang mellom det fjerne og nære, og dei ibuande kontrastane mellom desse. Eit rom kor historia om kunst, material, relasjonar og arbeid er slynga kring kvarandre, og spelar saman i ein større heilskap.
Liilian Saksi (f. 1989, Sverige) har ein master frå 2017 i Medium- og materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. Ho har stilt ut mellom anna ved Soft galleri i Oslo, Kongsvinger Kunstforening og Konstakademien i Stockholm. I 2021 var ho ein av utstillarane ved DNB Sparebankstiftelsens utstilling på Oslo Kunstforening. Arbeida hennar har vorte innkjøpte av Innlandet fylkeskommune og Nasjonalmuseet i Oslo.
Interval is the space or distance between two units. It can refer to proximity or distance in time and space – between actions, frequency, and objects. Without intervals, we would not be able to distinguish between material, form, and color. Even though we may not always take good notice of it, this space in between is crucial for understanding where something begins and where it ends. This includes ourselves, in our encounter with the world.
In Intervall (Interval) by Liilian Saksi, one finds distance in various forms – between the rhythm of everyday life as a working artist and the small events of private life that determine when and how one can work. Between material and production, idea and execution. Distance between the wool she uses, from when it clings to the bodies of her sheep, to the threads she spins from it, to the colors she bathes them in, and finally, the ultimate composition in the exhibition space. For Saksi, distance, and thus the closeness to the material, is crucial. The wool she uses is part of the individuals in flocks of sheep she shares strong, personal bonds with – whether they are her own or her parents’. Their unique personalities, as well as the differences in the qualities of their wool, result from lives closely intertwined on a deep, personal level. Therefore, Saksi has a close understanding of the elasticity and color of the wool in her work, as she knows the sheep that bear it. In Intervall she has made a selection based on these properties, which she has further processed into thread on the spinning wheel, and finally created skeins – an entwining of spun threads that wind around themselves into long stripes. These stripes are sorted according to color scales, where she keeps the gray ones uncolored but dyes the white ones with synthetic color. The colors she uses are green, red, and blue – a nod to the world of minerals, where one finds it in oxidized copper, rust, iron, and cobalt. In ROOM 2, the skeins are installed in new intervals, where the distances they hang in determine how one sees them and what patterns are formed. The repetitions of the coiled threads and the intervals they are hung in thus open up a space to find resonance between the distant and the close, and the inherent contrasts between them. A space where the story of art, material, relationships, and work is coiled around each other, playing together in a larger whole.
Liilian Saksi (b. 1989, Sweden) holds a master’s degree from 2017 in Medium- and Materialbased Arts from the Oslo National Academy of the Arts. She has exhibited, among other places, at Soft Gallery in Oslo, Kongsvinger Art Association, and the Royal Swedish Academy of Fine Arts in Stockholm. In 2021, she was one of the exhibitors at DNB Sparebankstiftelsen’s exhibition at Oslo Kunstforening. Her works have been acquired by Innlander County Council and the National Museum in Oslo,
