Martin Woll Godal

I utstillingen Kapsel har Martin Woll Godal laget keramiske, formlike objekter i porselen som er inspirert av formen på byggaks. Disse fungerer som moduler i utstillingen, og kan minne om kapsler eller kokonger. De er matt hvite, teller 110 i antall og er plassert ved siden av, over og under hverandre i ROM 2. Sammen danner de en installasjon som går langs gulvet i en utstrakt haug fra inngangspartiet og videre innover rommet i en buktende linje. Monteringen er hovedsakelig basert på objektenes egne balanseevne, med noen få festepunkt i silikon. Dette gjør det til en skjør installasjon, hvor en hele tiden holder pusten i frykten for installasjonens kollaps. I utstillingen var Woll Godal inspirert av ROM 2 sin tidligere funksjon som bankhvelv, og hvordan mennesket lager og etablerer seg idéer om hvordan bygge trygghet og infrastruktur i både bokstavelig og metaforisk forstand. 

Bildet er et frontalt perspektiv, tatt av inngangspartiet til ROM 2 fra innsiden av ROM 1. Det viser den store, blå inngangsdøren til rommet som tidligere var et bankhvelv og derfor er laget i solid metall. Døren står helt åpen, og foran i bildet kan man se en svart rullestolrampe som leder inn til rommet. Lengst bak i bildet kan en se et utsnitt av utstillingen Kapsel, hvor hvite porselensobjekter ligger samlet ved siden av og oppå hverandre langs gulvet.

Bildet er tatt inne fra ROM 2, med et perspektiv hvor man står over installasjonen og peker skrått ned. Bildet viser et utsnitt av installasjonen, mot enden av rommet. 

Plasserte i en haug oppå hverandre, ligger rekker og rader med dreide porselensformer hulter til bulter. De er formlike, hvite og ovale, med runde åpninger på hver ende, hvor en kan skimte hulrommet inni dem. Størrelsesmessig er de rundt 50 cm i lengde – den maksimale lengden Woll Godal kan dreie dem, uten at de kollapser. Selve dreiingsprosessen utgjør en stor del av det overordnede inntrykket – til tross for at objektene er formmessig identiske i material, farge og uttrykk, kommer de individuelle særegenhetene godt frem i ringene som repeteres i overflaten. Når man dreier keramikk  har man en fastsatt mengde materiale, som plasseres på et hjul som spinner. Ved å bruke hendene kan man utnytte kraften fra hjulets spinning til å trekke, skvise og skulpturere leiren. Dette er en teknisk avansert prosess, og porselen er kjent som krevende type leire å skulpturere og dreie, ettersom den fort kollapser. Bevegelsen fra hjulet gjør at det dannes ringer der leiren kommer i kontakt med hendene. Enkelte kunstnere velger å slette disse sporene ved å for eksempel bruke svamper til å jevne ut overflaten, men Woll Godal har tatt et aktivt valg om å la disse sporene bli værende. Dette tilfører en kontrast til det overordnede uniforme uttrykket på objektene, og en kontrast til det estetiske uttrykket av produksjon av menneskehånden kontra industri.

Bildet viser utstillingen fra innsiden av ROM 2, tatt i et skrånende perspektiv nedover og inn mot inngangsdøren. Her sees installasjonen i sin helhet, hvor det i en buktende linje går fra å være på sitt høyeste punkt midt i forkanten av bildet, og smalner opp mot høyre. De ovale objektene peker i alle retninger, og i bildet blir særlig åpningene inn til hulrommene i objektene tydeliggjort i form av svarte punkt og sirkler i bildet.