Ahmed Umar

Bønneperler er et kjede av perler som brukes til å markere gjentakelsen av bønner, andakter eller chants. En tradisjon brukt gjennom menneskets historie og på tvers av ulike religioner blant annet islam og kristendom. 

Bruken av bønneperler er et tvistemål i de to doktrinene jeg vokste opp i mellom, Wahabismen i Mekka, byen der jeg tilbrakte mesteparten av barndommen min og sufismen i Sudan, hvor jeg kommer fra. På bakgrunn av en oppmuntring fra profeten Mohammed til å bruke fingerledd for å be, anser imamene innen Wahabismen det å involvere eksterne medier, som et bønnekjede, for kjetteri, og folket som ikke følger sin ledelse ansees å være i villfarelse. Mens wahabismen har forbudt bønnens perler, kommer jeg fra en familie som er kjent for å be med bønnens perler av tusen perler!

Mitt tidligste minne om denne kontroversen var en fortelling av min lærer på grunnskolen. Han uttalte: «På dommens dag vil tungen din bli stilnet og dine organer vil tale direkte til Allah om hva du har brukt dem til». Han la også til «hvis du droppet bønnens perler og brukte fingrene dine isteden, ville dine ledd gløde og lyse vekk all mørke i den dagen!»

De tradisjonelle islamske bønneperlene, som kalles Sib’ha, består vanligvis av hundre perler, eller trettitre lest tre ganger, for å angi de hundre forskjellige navnene til Allah. Hver finger i den menneskelige hånden består av tre ledd, bortsett fra tommelen som består av bare to, men blir regnet som tre.

Etter det etablerte islamske prinsippet ved at høyre hånd bare brukes til ting som har å gjøre med ære og edel handling, skapte jeg en bønn for hvert ledd av min høyre hånd.

Dette er utgangspunktet for prosjektet Lysende fingerledd: En bønn for hvert ledd i min høyre hånd i Hvelvet der Umar viser ulike objekter med utgangspunkt i sin egen personlige og religiøse bakgrunn, med fokus på bønnens rolle i et samfunn.