Kari Aasen

Kari Aasen viser den stedsspesifikke installasjonen TIDENS BERØRING i Hvelvet, der hun gjennom gjentakelse og repetisjon i sine keramiske objekter skaper en atmosfære som henspeiler både til det rommet vi befinner oss i, et tidligere bankhvelv, et oppbevaringsrom for store verdier, men også til en mer universell oppfattelse av verdiene vi som mennesker forvalter gjennom naturen.

Utstillingen er støttet av Bildende kunstneres hjelpefond (BKH).

TEKST AV BJØRN INGE FOLLEVAAG:

Landskapet henger ved oss som en evig og konstant faktor. Våre omgivelser omslutter oss både nært og umiddelbart. Det som omgir oss tidlig danner grunnlag for hvordan vi opplever estetisk tilfredsstillelse senere i livet på et førkulturelt plan. Vi lar oss påvirke. Gjennom kulturen formes og dannes vi til handlinger og mønstre som ofte ligger fjernt fra opplevelsen av det vakre og ukompliserte, men lener oss ofte mot strukturer og faktorer som både er sammensatte og kompliserte.

Det vakre er slett ikke enkelt å hanskes med innenfor kunstfeltet. Kanskje særskilt innen kunstfeltet. Det vakre blir ofte satt opp mot det mer akademiske, det analytiske, det sammensatte og det kompliserte som i et hierarki av verdi der skjønnheten ender opp i disfavør. Det er ikke uten videre ukomplisert å velge seg en uttrykksform som nettopp våger å berøre det vakre. Og i Kari Aasens verk er dette spesielt åpenbart ettersom hun velger å nærlese skjønnheten i det vi andre ofte overser og går forbi.

Kari Aasen biter seg merke i det forgjengelige, det forkastede, det sammenfalte og oppbrukte. Hun henter fram former og strukturer vi ikke la merke til tidligere, som blir vakre i kraft av at de foredles, gjenskapes, gis fast form og forgylles og brennes til unike objekter, hver med sin bestemte plass i et vakkert mønster. Det vakre hentes fram og skaper minner til de verdener vi så og opplevde som barn, men som vi i voksen alder har lært å glemme.

Kunstneren sier jo selv om sine verk at «de handler om en nærværelse, en gjentagende repetitiv handling, en fysisk erfaring og et møte mellom hånd og materiale. Men også om det sykliske og prosessuelle om tid og forgjengelighet.Symbolikken relateres ikke bare på et abstrakt, idémessig plan, men like mye til en reell historisk praksis der leire og planter til alle tider har vært involvert i menneskenes liv».

Aasen snakker om naturens sykliske rytme, fra unnfangelse og fødsel til død og forråtnelse, men også om gjenoppstandelse. Med de forgylte blomstene, bladene, frøene eller kvistene belagt med ekte gull tvinges naturens utrolig vakre variasjon fram i et visuelt mangfold der hjertet får lov å styre øyets opplevelse av inntrykkene.

«De sier at tiden forandrer alle ting, men det er slett ikke tilfelle. Noen ganger er det du som selv må endre på tingene»,sier Andy Warhol. Og nettopp dette møtet med objektene og møtet med tiden er ganske sentralt i Aasens verk. Parallellen til levd liv og menneskelig erfaring er åpenbar. Arbeidene gir også refleksjon omkring naturens sårbarhet, vårt forbruk av naturen og omsetting av dens verdi til økonomisk gevinst.

Kari Aasen lar oss også fysisk holde noe av tiden i våre hender. Fanget i et øyeblikk av forfall har hun frosset dette forfallet i hard porselensleire og latt oss berøre tiden. Å kunne sanse øyeblikkene, å være tilstede og la seg berøre av tiden. Dette har Aasen gjort til sitt prosjekt.