Hopp til hovedinnhold

Beth Wyller

Tegninger i leirgods – Beth Wyller

Beth Wyller arbeider med utrykk og fortellinger som er nye - samtidig har de forankring i keramiske tradisjoner. I hennes kunstneriske språk inngår allmenne assosiasjoner fra keramikkens historie som materialet leirgods bærer med seg. Leire er ofte brukt som materiale for bygningselementer. Elementer åpner for gjentagelser. En flis er et element. En flis er også et lerret. Et lerret kan bli et maleri. En flis kan både være et maleri og et element og en flis. Slik bærer den i seg mange spørsmål.

Et rektangel deles i like deler to ganger. Slik oppstår tre ulike formater. Disse kan vises både stående og liggende, de kan også bygges sammen til nye formater. Hovedmotivet er en ellipse og to streker. Hvor mye skal til for å oppnå en illusjon? Et annet motiv er en trakt. Her oppstår tre ellipser. Etter hvert forsvinner traktene helt eller delvis, ellipsene blir igjen som spor av noe eller noen. Arbeidene er preget mens leira er våt og glasur i flere brenninger er brukt for å bygge opp motivet. Gjennom små endringer påvirkes utrykket.

Beth Wyller er født i Oslo i 1947. Hun er bosatt i Oslo og arbeider ved Frysja Kunstsenter. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1971-75 og ved Statens Kunstakademi 1976-80. Siden debuten i Kunstnerforbundet i 1983 har hun stilt ut en rekke steder i inn- og utland, bl.a. i RAM galleri og Kunstnerforbundet i Oslo, Kunstindustrimuseet i Trondheim, Bomuldsfabriken i Arendal, Hå gamle prestegard på Jæren; og gallerier i Stockholm, London, Amsterdam, München, Paris og New York. I tillegg til å ha en rekke utsmykkingsoppdrag. Beth Wyller er innkjøpt av bl.a. KODE Kunstmuseer og komponisthjem, Bergen; Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo; Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim; Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand og Olympiasamlingen, Høgskolen i Innlandet, Lillehammer. Hun mottok Kunsthåndverkprisen i 1996 og Special Prize ved The World Ceramic Biennale i Korea i 2003 og 2005.

Fotografi: Istvan Virag