Hopp til hovedinnhold

Terskel­stimulus

Thale Vangen, Kasper Hesselbjerg, Serina Erfjord & Magnus Oledal, Pearla Pigao – Terskel­stimulus

Terskelstimulus refererer til det punktet hvor en ytre sansepåvirkning er sterk nok til å produsere en respons. Hva er det som skal til for at vi reagerer og samspiller med verden rundt oss, og hvor går grensene for hva vi som levende vesener kan oppfatte?

Som art og som individer er vi tildelt ulike rekkevidder innenfor sansene våre som avgjør hvordan vi eksisterer og interagerer med hverandre. Det er som å lyse gjennom verden med en laserstråle, der denne strålen representerer den lille fliken av virkelighetens helhet du har tilgang på. Mye av verden vil for alltid være utenfor din rekkevidde, på godt og vondt. 

Terskelstimulus inviteres du til en utstilling som ønsker å utfordre sansehierarkiet. Gjennom en spekulativ tilnærming til tema har kunstnere og kurator delt kunnskap og sammen utforsket en mulig utvidet sanseverden. En verden der alle sanser er likestilte, der smak også kan være ord, der objekter føler vårt nærvær og hvor lukt er en tidsmaskin. 


Kunstnere: Thale Vangen, Pearla Pigao, Kasper Hesselbjerg, Serina Erfjord & Magnus Oledal
Kurator: Kirsti van Hoegee
Sanserådgiver: Iva Šrot
Trådgardiner: Linn Monica Børresen
Tankekart: Håvard Legreid
Science fiction-mentorer: Maria Dorothea Schrattenholz, Bodhisattva Chattopadhyay, Rolf Enger

Takk til:
Hanne Christensen, Kirstine Roepstorff, Bergsveinn Þórsson, Ingvil Førland Hellstrand, Dominik Osinski, Regina Kanyu Wang, Eva Kirkevik, Anne Szefer Karlsen, Sepake Angiama og ikke minst til styret på KRAFT for denne muligheten. 

Terskelstimulus er realisert med støtte fra Kulturrådet, Vestland fylkeskommune, Bergen kommune og Bildende Kunstneres Hjelpefond.

Les anmeldelsen i Kunstkritikk av Kristoffer Jul-Larsen her.


Foto: Anders Sune Berg (Detalj fra verket I håb om assimilation av Kasper Hesselbjerg)

Thale Vangen (f. 1974) bor og arbeider i Malmö og er utdannet ved Konsthögskolan i Malmö. Hun arbeider med skulptur og skulpturelle installasjoner i materialer som råhud, talg og tre, og er særlig interessert i de taktile og sanselige egenskapene disse materialene bærer med seg. Med bakgrunn fra biologi, kjemi og naturvitenskap nærmer hun seg arbeidet med en interesse for det direkte og uutsigelige, det som bor i oss, og som kanskje befinner seg utenfor rasjonalitet og språkets rekkevidde. 

Skulpturen blotte tomrom ribbegap befinner seg i et grenseland mellom det kjente og ukjente, tiltrekkende og frastøtende. Ved å dra assosiasjoner til kjente fornemmelser og former, beveger skulpturen seg svingende mellom etablerte definisjoner og urovekkende fremmedgjøring. Materialene skulpturen er laget av er organiske, og som alle organismer har også dette en egen vilje, en grense for hvor langt det vil la seg tøye og strekke. Som et resultat av dette er skulpturen blitt til av et kompromiss, en gjensidig dialog mellom steilende parter, manifestert som en slags urform av vilje hvor materialet kun holdes oppe og bæres av seg selv. Prosjektet er støttet av Kulturrådet.


Pearla Pigao (f. 1984) bor og arbeider i Oslo og er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo. I praksisen hennes drar hun nytte av bakgrunnen sin som både musiker og tekstilkunstner, og utforsker relasjonen mellom lyd og materiale. Særlig fellestrekkene mellom musikalske komposisjoner og veving står sentralt i arbeidene hennes, som ofte er laget som interaktive installasjoner hvor menneskekroppen spiller en avgjørende rolle i aktiviseringen av verkene.

I arbeidet Composition for Skin utforskes menneskehuden som instrument og resonnerende flate. I samarbeid med danserne Trine Lise Moe og Fredrik Petrov og musikerne Sigurd Thomassen og Henrik Waarum har Pigao utviklet en performativ koreografi som spiller en musikalsk komposisjon, aktivert av dansernes berøring av hverandres hud. Ved å la kommunikasjonen mellom danserne og musikerne spille en sentral rolle i arbeidet åpnes det opp for improvisasjon og overraskelser, som gjør at arbeidet aldri fremstår helt likt, men mer som en organisme i utvikling hvor menneskets non-verbale språk i seg selv blir materiale. Under utstillingsperioden vil det bli anledning for publikum til å selv ta del i verket og utforske det med egen kropp og sanser. Prosjektet er støttet av Kulturrådet og Billedkunstnernes Vederlagsfond.

Video fra danseperfomance på KRAFT 22. oktober 2022: https://vimeo.com/763415755/c029d8834a


Kasper Hesselbjerg (f. 1985) bor og arbeider i Vanløse og er utdannet fra Det Kongelige Danske Kunstakademi. I flere år har han arbeidet med skulpturer, kollasjer og språk, ofte i jakt på spørsmål tilknyttet objekters betydning og hvordan disse påvirker våre hverdagsliv. Han har produsert en rekke utstillinger i form av middager med spiselige skulpturer, og i hans siste bok Recipe for Snails and Success kombineres det franske kjøkken med tradisjonell kinesisk medisin for å vise til ulike relasjoner til hva vi spiser. 

I håb om assimilation er en invitasjon til å utfordre sanseapparatet, og en påminnelse om hvordan vår kulturelle og helsemessige bagasje er med på å utforme hvordan vi oppfatter smak, konsistens og mat. Er virkelig Puer Shu Cha god for fordøyelsen? Og hvordan er egentlig kombinasjonen av marshmallows og sylteagurk? 

Fig. 1 (I håb om assimilation) og Fig. 2 (Snail Sandwiches) er à la carte menyen du ikke visste du trengte, moodboardet fra kjøkkensjefens våte drøm, muligheter satt på tungespissen. I de to kollasjene sammenstilles dokumentasjonsfoto med små utklipp som på ulike måter referer tilbake til hovedmotivet. Ved å benytte seg av en form for repetisjonslogikk, sender bildene fra seg ønsker om å bli lest etter farge og form, og åpner for frie assosiasjoner. Teen er sponset av Tedragen.


Serina Erfjord (f. 1982) & Magnus Oledal (f. 1972) bor og arbeider i Sandefjord. Erfjord er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun arbeider innen et skulpturelt felt som ofte inkluderer og reflekterer over sine omgivelser. I praksisen hennes utvises en interesse i energi og materialitet, og i forskjellige bevegelser og forflytninger disse innehar. Oledal er utdannet fra Kungliga kunsthögskolan i Stockholm. Han arbeider ofte med skulptur og installasjon, gjerne med utgangspunkt i politiske spørsmål.

I installasjonen PHI-D utforsker Erfjord/Oledal følelsen av rom gjennom bruk av lys, mørke, skulptur og frekvenser. Ved å generere ulike frekvenser søkes det etter Hvelvets potensiale for resonans og etterklang, og på denne måten få rommet selv i tale. Hvordan oppleves grensene mellom menneskekroppen og rommet når markørene vi bruker som tegn ikke lenger er til å stole på? Det er lett å glemme at også menneskekroppen er en beholder av elektrisitet som hele tiden oppstår og forgår, som sender ut bølger på en frekvens, søkende etter en gjenklang i verden.