Wisam Al-Samad
(Please scroll down for English)
I verda finst det immaterielle krefter så sterke at dei alltid søker å ta form. Som regel er desse kreftene universelle, og bryr seg ikkje om korkje landegrenser eller kultur på si ferd. Menneska kan prøve å motstå dei alt dei vil, vri og vrenge seg i ein tafatt kamp mot krefter større enn seg sjølve. Eller dei kan sleppe taket, gje seg over og late seg omhylle. Av desse kreftene er kanskje kjærleiken den sterkaste – elska og hata, klisjéfull og original. Kva former er det så den tek, denne kjærleiken? Svara på det er like mange og varierte som dei augneblinkane og stadene den oppstår. I møte med krafta av kjærleik, er mennesket lite. Men det er også kjærleikens kraft som løftar oss, og gjer mennesket stort.
I A Light from Mesopotamia er nettopp kjærleiken sentral. Wisam Al-Samad gjev den form i keramiske arbeid, materialet som i seg sjølv er hans store kjærleik. Med utgangspunkt i kufisk skrift (ei arabisk skriftform/kalligrafi kjend frå dei eldste handskriftene i Koranen) og det kulturelle møte mellom Norden og Midtausten, fyllast utstillingsrommet med eit stort antal keramiske arbeid der form og farge møtast i ein hyllest til urkrafta. Med ei ublyg openheit for den største av menneskelege kjensler har Al-Samad laga ei rekke verk som spelar på møtet mellom kontrastar. Kontrastar mellom det kufiske skriftspråkets harde kantar og den mjuke, organiske leira, mellom kalde og varme fargar, mellom små bestanddelar og store heilheiter. Det arabiske språket er rikt på tydingar og synonym, og på kvart av arbeida er eit synonym for kjærleik kombinert med motiv frå Midtausten og delar av norske helleristningar. Det Mesopotamiske riket, som mellom anna omfatta dagens Irak, var eit frukbart området som husa nokre av dei eldste busetningane vi kjenner til. Det var her kileskrifta oppstod, ein av dei eldste kjende skriftformene, der ein pressa kilar, vinklar og strekar inni tavler av nettopp leire. Kilar, vinklar og strekar kjenneteiknar også Nordens helleristningar, og Al-Samad opnar såleis for estetiske koplingar mellom material og uttrykk som strekkjer seg på tvers av tid, kultur og landegrenser – ikkje ulikt kjærleikens universelle språk.
Wisam Al-Samad (f. 1968, Irak) tok i 1999 ein bachelorgrad i keramikk frå Universitetet i Bagdad, og i 1990 diplom i kunst frå Kunstinstituttet i Bagdad. Han har arbeidd i ei rekke år som lærar i keramikk ved ulike stader i Bagdad, før han i 2013 grunnla Christiania Ceramic i Oslo, eit føretak med føremål å dele kunnskapen og kjærleiken til keramikk med barn og unge. Han har holdt keramiske kurs i Roma og Dublin. Dei siste åra har arbeida hans vore stilt ut mellom anna på Norske Kunsthandverkerar si Årsutstilling, Østfold kunstsenter, og keramiske biennalar og festivalar som den internasjonale keramikk biennalen i Andenne, Ascension of Letters i Nasjonspalasset i Genéve, og Sharjah kalligrafi biennale i Dei Forena Arabiske Emirater.
Les Tuva Mossin sin tekst om utstillinga i Kunstkritikk her.
In the world, there exist immaterial forces so potent that they always seek to take form. Typically, these forces are universal and do not concern themselves with borders or cultural distinctions. Humans can try to resist them as much as they want, twisting themselves in a feeble struggle against forces greater than themselves. Alternatively, they can let go, surrender, and allow themselves to be enveloped. Among these forces, love is perhaps the strongest – loved and hated, clichéd and original. What forms does this love take? The answers to that question are as numerous and varied as the moments and places where it arises. In the face of the power of love, humanity is small. Yet, it is also the power of love that lifts us up and makes humanity great.
In A Light from Mesopotamia, love is central. Wisam Al-Samad gives it shape in ceramic works, the material itself being his great love. Drawing inspiration from Kufic script (an Arabic script known from the oldest handwritten manuscripts of the Quran) and the cultural meeting between the Nordic and Middle Eastern regions, the exhibition space is filled with a large number of ceramic works where form and color meet in a tribute to primal forces. With an unabashed openness to the greatest of human emotions, Al-Samad has created a series of works that play on the meeting of contrasts. Contrasts between the harsh edges of the Kufic script and the soft, organic clay, between cold and warm colors, between small components and large wholes. The Arabic language is rich in meanings and synonyms, and in each of the works, a synonym for love is combined with motifs from the Middle East and parts of Norwegian rock carvings. The Mesopotamian empire, which included present-day Iraq, was a fertile area housing some of the oldest settlements we know of. It was here that cuneiform script originated, one of the oldest known writing forms, where wedges, angles and lines were pressed into tablets made of clay. Wedges, angles and lines also characterize Nordic rock carvings, and Al-Samad thus opens up for aesthetic connections between material and expression that extend across time, culture, and borders – not unlike the universal language of love.
Wisam Al-Samad (b. 1968, Iraq) holds a bachelor’s degree in ceramics from the University of Baghdad in 1999, and a diploma in art from Art Institute of Baghdad in 1990. Through the years he worked as a teacher in ceramics several places in Baghdad, before founding Christiania Ceramic in Oslo in 2013, a venture aimed at sharing knowledge and love for ceramics with children and youth. He has held ceramic workshops in Rome and Dublin. In recent years, his works have been exhibited, among other places, at the Annual Exhibition of Norwegian Crafts, Østfold Art Center, and ceramic biennials and festivals such as the Ceramics Biennial of Andenne and Ascension of Letters in Palais de Nations in Geneva and the Sharjah Calligraphy Biennial in the United Arab Emirates.
Read Tuva Mossins text about the exhibition for Kunstkritikk (in Norwegian) here.
