Marte Johnslien
Om kunstneren
Marte Johnslien, født i 1977, tok i 2020 doktorgrad i Kunstnerisk utviklingsarbeid og er førsteamenuensis i Keramisk kunst ved avdelingen Kunst og håndverk på Kunsthøgskolen i Oslo. Hun leder forskningsprosjektet TiO2: The Materiality of White ved Kunsthøyskolen i Oslo og er deltaker i forskningsprosjektet TiO2: How Norway Made the World Whiter ved Universitetet i Bergen som ledes av samarbeidspartneren hennes, arkitektur- og kunsthistoriker Ingrid Halland. Hun har hatt separatutstillinger ved blant annet Lillehammer Kunstmuseum, Henie Onstad Kunstsenter og Galleri Riis. I 2012 mottok hun Einar Granums Kunstpris. Arbeidene hennes er innkjøpt av blant andre Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, KODE og Sørlandets Kunstmuseum. Johnslien er representert av Galleri Riis i Oslo og FOLD i London.
Om utstillingen
Marte Johnslien leder det kunstneriske forskningsprosjektet TiO2: The Materiality of White, hvor de forsker på titandioksidpigmentet fra et estetisk, historisk og kulturelt perspektiv. Pigmentet er kjent som det «hviteste hvite», og er brukt for å farge nesten alt vi kjenner hvitt – fra tyggis og piller til veggmaling og papir, og tok i sin tid over for bly som den primære globale kilden til hvitfarge. Utviklingen av pigmentet er av norsk patent, fra tidlig 1900-tallet ved Peder Farup og Gustav Jebsen, noe som resulterte i et enormt, norsk industrieventyr. Denne prosessen har enorme miljøkonsekvenser på global skala, blant annet på grunn av helseskader og forurensning av ferskvann og kystområder. Utstillingen Gaea Norvegica var den første som viste noen av de kunstneriske resultatene fra det pågående forskingsprosjektet. I utstillingen var det en blanding av ferdigproduserte objekter donert fra titandioksidsindustrien, inkludert gamle plantegner av Titania AS lokaler i Rogaland og Johnsliens egne keramiske utforskninger. Disse bestod hovedsaklig av leire Johnslien hadde gravd ut fra plassene industrien foregår på, som hun hadde laget skulpturer som refererte til tegn fra alkymien, og glasert og brent på varierende temperaturer med ulike mengder titandioksidpigmenter.
Fem bilder fra utstillingen:
Bilde 1:

Bildet er tatt fra innsiden av ROM 1, mot det ene hjørnet ved den lengste veggen på motsatt side av vindusrekka. Perspektivet er nokså sentralt, med en antydning til at det er tatt litt ovenfra og ned. I bakgrunnen er veggene helt titanhvite, og midt i bildet står kunstverket Gaea Norvegica (Saturn) plassert oppå hvite fliser.
Den venstre delen av verket består av to stålkuber laget av skrapmetall fra produksjonen av titandioksid. Disse er plassert oppå hverandre, hvor den øverste står litt skråstilt oppå den nederste. Formatet er fra et frontalt perspektiv nokså kvadratisk, men sidene er smalere. Kubene er fremstilt på en måte hvor de ulike skrapdelene fremtrer tydelig, og fargene er skinnende metallgrått, med noe innslag av skitt. Til høyre i verket balanserer et keramisk arbeid, som til dels lener seg på en liten hylle hvor de to stålkubene møtes. Det keramiske arbeidet er visuelt utformet som det alkymistiske symbolet for Saturn, som kan minne om bokstaven h, skrevet i liten form. Forskjellen er at den lengste streken i bokstaven også har innlemmet en kort, tverrgående strek, som gjør at det oppstår et kors i øverste halvdel av objektet. I enden av buen til høyre i verket går det også en svak bue i motsatt retning. Formen kan således leses som inspirert av bokstaven h, eller som et kors hvor det er festet en s-bokstav som er snudd opp-ned. Objektet er glasert i en matt hvit farge.
Bilde 2:

Bildet er tatt fra midten av ROM 1, i et sentralt perspektiv mot den lengste veggrekken på motsatt side av vindusrekka. I bakgrunnen kan en se to gamle plantegninger i en egge-gul farge som henger parallelt ved siden av hverandre, omtrent midt i bildet, mot venstre. En kan ikke se detaljene i disse tegningene i bildet. I framgrunnen av bildet går en hvit pidestall fra venstre, litt skrånende opp, hvor toppen er sterk hvit, mens fronten er skyggelagt, og har en mer blå tone.
Oppå pidestallen står kunstverket Every Material Contains a Seed o fits Opposite. Verket består av flere deler, hvor det lengst til venstre er en kvadratisk skål av keramikk, som man kan skimte to ovale objekter stikke ut fra. Disse objektene kalles glødeskip, og kommer fra den industrielle produksjonen av titandioksidpigmentet. Ved siden av skålen mot høyre retning kan men se flere av disse glødeskipene, som har en kombinasjon av hvite og jordfargede toner. Mot høyre lener noen av disse glødeskipene seg mot et større objekt, som later til å bestå av en type industriell hønsenetting i to deler, formet som en åpen trekant og holdt sammen av en hvit, keramisk pinne i toppen. Lengst til høyre i bildet ser man en hvit søyle som er en del av ROM 1s arkitektur, og man kan såvidt skimte toppen av en stålkube bak pidestallen.
Bilde 3:

Bildet er tatt fra innsiden av ROM 1, i et fugleperspektiv. Bildeflaten består av svarte fliser, og en hvit pidestall hvor kunstverket The Elements (Earth, Water, Air, Fire) er plassert på toppen. Bunnen av kunstverket består av to keramiske former i en matt hvit-tone, som begge er kvadratiske med en lav kant som gjør at de fungerer som en skål. Disse er plassert diagonalt oppå hverandre, slik at deler av den underste er litt skjult. Formen til venstre ligger øverst, og i den står to keramiske former, uformet som åpne, rektangulære former hvorav den ene også har en tverrgående linje i seg. Trekanten lengst til venstre har en mørk, brunaktig fargetone, og man kan se at denne er litt ujevn. I bunnen av den kvadratiske formen ser man et felt i tilsvarende farge, som kan minne om jord, men som er glasur. Den andre trekantformen peker i motsatt retning av den mørke, og har en lysere overflate med rødtonede flekker. Toppen av denne hviler på to andre objekter. Disse er det på bildet ikke mulig å se i sin fullhet, men er også to trekantformede, keramiske objekter, disse også med noen spekkete flekker av rødbrune-toner. De trekantede formen er symboler fra alkymien, og representerer de fire elementene – vann, ild, luft og jord.
Bilde 4:

Bildet er tatt fra innsiden av ROM 1, fra et frontalperspektiv som skråner litt fra venstre mot høyre. Det viser kunstverket Earthenware Sublimation 1, som er plassert i vinduskarmen. Derfor ser en lengst til høyre i bildeflaten noe av det offentlige rommet utenfor KRAFT gjennom vinduet.
Kunstverket består av flere bestanddeler, som er festet sammen. I midten består den av to keramiske former som er utformet som firkantede stenger, som er hule inni. Disse er geometriske og bøyde i ulike vinkler, slik at det ligner ulike formasjoner av bokstaven L plassert inntil hverandre. Den ene L formen ligger med den lange linjen hvilende langs vinduskarmen, der den korte linjen stikker ut av kanten og inni gallerirommet. De to hovedformene har en mørk, brun tone, men med hvite felt som skimtes gjennom. Det kan se ut som om noen har malt et strøk over det hvite, som deretter har blitt slitt.
Ut fra de to hovedformene sine ender stikker det noen hvite, mindre rør ut. Disse er også keramiske, og later til å komme fra industrien. De ser ut som noe overdimensjonerte slikkepinnerør. Det første røret er festet gjennom den nederste delen av kunstverket, den linjen som går fra vinduskarmen og inn mot gallerirommet. Pinnen stikker tvers gjennom den nederste delen, og på hver ytterside er det festet to keramiske kuler, omtrent på størrelse med tennisballer. Disse har ulike gulbrune toner, og er formlike. På kulen lengst til høyre kan en skimte et lite sort hull i midten.
Den neste pinnen stikker diagonalt ut fra kunstverkets ende, som er omtrent i midten av vinduskarmen. Også på denne er det festet en kule i samme størrelse som de andre, bare på midten av stangen istedenfor i endene. Denne kulen er nokså terrakotta-aktig i fargen, og man kan skimte to, mindre sorte hull i kulens ytterkant.
De to siste stengene er festet som et kors, og i bildet kan en ikke se hvor festet går, men korset er midt bak i bildet. De to stengenes tverrakse er dekket av nok en kule, også denne i samme størrelse som de andre. Denne er derimot hvitfarget, med noen få pletter av en rødbrunaktig tone.
Bilde 5:

Bildet er tatt fra inngangspartiet til ROM 1, fra et ganske lavt, sentralt perspektiv. Bildet skråner litt mot høyre, og viser seks kunstverk plassert spredt i rommet. Lengst til venstre, på de hvite flisene, står tre formlike kunstverk. Til høyre på de svarte flisene står kunstverkene fordelt i vinduskarm, på gulvet og oppå en hvit, rektangulær pidestall.
De tre kunstverkene til venstre er deler av Gaea Norvegica-serien, som ble beskrevet nærmere under første bildet. Alle kunstverkene består av de samme materialene – skrapjern og keramikk – men de skiller seg i hvilket alkymistisk symbol de reprsenterer, og mengden og vinklingen av kubene i skrapmetall. Dette bildet viser Gaea Norvegica (Saturn) lengst bak mot hjørnet til venstre, Gaea Norvegica (Mercury) diagonalt mot høyre, og lengst fremme i bildeflaten ser vi Gaea Norvegica (Vitriol).
Til høyre for Gaea Norvegica-serien, står Every Material Contains a Seed o fits Opposite, som er nærmere beskrevet under det andre bildet.
Lengst til høyre i bildet ser vi kunstverket Earthenware Sublimation 1 i vinduskarmen. Dette er nærmere beskrevet på forrige bilde.
Direkte under dette kunstverket, kan vi skimte Earthenware Sublimation 2. Dette kunstverket drar veksel på mange av de samme materialene og formene som Earthenware Sublimation 1, men er mindre i skala og består av færre deler. Fra avstanden på bildet ser det ut som en liggende bokstav L, hvor den lengste linjen følger gulvet og den korteste stikker opp i 90 grader på enden. På motsatt ende av den korte linjen balanserer en kule, som er form- og størrelseslik på de i det andre verket. Fargen på kulen ser ut til å være en dyp brun, og fargen på L-formasjonen en mer kanelaktig nyanse.