Hopp til hovedinnhold

Sofia Eliasson

Om kunstneren

Sofia Eliasson, født i 1981 i Sverige, tok i 2017 mastergrad i kunst ved Fakultetet for Kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen. Hun har stilt ut blant annet ved Norsk Billedhoggerforening i Oslo, Galleri 54 i Gøteborg og Hordaland kunstsenter i Bergen, samt vist arbeider ved Kunsthall Grenland i Porsgrunn, Nitja senter for samtidskunst i Lillestrøm, Kristiansand Kunsthall og Tag Team studio i Bergen. For tiden arbeider hun med et offentlig kunstprosjekt for Bergen kommune som skal realiseres i Laksevåg barnehage i 2024. 

I utstillingen Symbioser har Sofia Eliasson tatt utgangspunkt i mariskoen – en av de eneste viltvoksende orkidéene i Norge. Det er en kresen plante som trives best på kalkgrunn, med et svært spesifikt utseende, deriblant en stor, gul belg. Mariskoen er avhengig av flere symbiotiske forhold for å overleve. Blant annet er forholdet den har med mycelium og solitære bier svært viktig. Eliasson har fotografert og laget visuelle fremstillinger av mariskoen, for deretter å mate dem inn i en kunstig intelligens. Denne har hun så bedt om å bearbeide orkidéen etter ulike parametere formulert i tekst, i et samarbeid mellom menneske og teknologi om mariskoens alternative evolusjon. Eliasson valgte ut noen av forslagene og freste dem ut i biter av kleberstein. Klebersteinen var rester fra byggeprosjekter i samme region i Norge (med unntak av én fra India) og derfor nokså homogene i farge og uttrykk. Disse ut freste formene støpte hun med tinn, som resulterte i par med negativ form i steinen og positiv i tinnskulpturen. Disse var utstilt i seks par langs veggene.

Vinduene var dekket i en folie med grønn tone tett på klorofyll, som gjorde at utstillingen endret seg i takt med lyset utenfor. Midt i gallerirommet lå en rekke store planker i bjørk på gulvet, foldet ut som et trekkspill litt hevet over bakken. Disse strakk seg over en stor del av gulvflaten. I treverket kunne man se tydelige spor av mycelium i form av sorte streker og av insekter som hadde spist av det døde treet. Spesielt tydelige var spor etter barkbillen, i form av avlange tunneler og hull. Noen av plankene var hadde innfelt små skulpturer, formgitt i kleberstein i fargene rosa, grønn og sort. Disse var også utformet med hjelp av kunstig intelligens, som en hybrid mellom barkebilleboren og gjødselsbillen, som hadde en sentral posisjon som mytologisk figur i det gamle Egypt. 

Fem bilder fra utstillingen

Bilde 1:

Bildet er tatt i et sentralt perspektiv fra det ene hjørnet i ROM 1, og gir oversikt over en stor del av utstillingen. Det skråner fra høyre inn mot venstre, for å vise mest mulig av gallerirommet. Bildet er diagonalt delt i to, hvor bakerste del er viser veggene i hvitt, og de hvite flisene. Langs veggene henger parene med kleberstein og tinn, tre langs den bakerste veggen og to på kortveggene. Den fremste diagonalen i bildet viser de svarte flisene, hvor en kan se plankene i bjørk på rekke og rad langs hele bildeflaten. 

På grunn av avstanden til veggen fra hvor bildet er tatt kan en ikke se detaljene i Venus’ søstre-serien særlig tydelig. Til tross for at detaljrikdommen uteblir fra avstanden, er det dog tydelig at de er inndelt i størrelseslike par, hvor klebersteinen er plassert til venstre i alle parene, unntatt nummer tre fra venstre. Det er et grønnlig skimmer fra folien som treffer noen av overflatene i bildet.  

Plankene i kunstverket Flettet kropp ligger som formlike rektangler på rekke. Fra denne avstanden kommer heller ikke detaljene i trevirket og skulpturene i dem tilsynet, men en kan tydelig skimte lyse og mørke felt i plankene. 

Bilde 2:

Bildet er et nærbilde av kunstverket Venus’ søstre (7), tatt i et sentralperspektiv mot en hvit vegg. Til venstre ser enn den positive støpningen i tinn, og tydelige forskjeller i dybde i den metalliske overflaten. Verket skinner i lyst metall, og et skimt av grønn fra folien på vinduet kommer også inn på verkets venstre side. Formmessig kan kunstverkets halvdel i tinn minne om ett 8-tall, hvor toppen er spisset og det stikker to nesten parallelle streker ut fra nederste halvdel, som strekker seg omtrent fem centimeter lenger nedover enn hovedformen. Overflaten i tinnet er knudrete, noe som gir et organisk uttrykk. Dette kan gi assosiasjoner til kroppslige former, både i mennesket og andre livsformer. Til høyre i bildet ser vi den negative støpeformen som er frest ut i kleberstein. Selve steinen er nokså rektangulær og stilt på høykant, hvor hjørnet nederst til venstre går ut i en butt trekantform. Steinen er grå, og overflaten er noe spettet med litt brunaktige prikker. Nede i den utfreste formen er steinen en mye lysere og ensfarget grå. Ettersom dette er støpeformen til skulpturen av tinn, er den helt formelig, bare speilvendt. 

Bilde 3:

Bildet er et detaljbilde av en av støpeformene i kleberstein fra Venus’ søstre-serien. Hele bildeflaten består derfor av kleberstein, hvor et utsnitt av den utfreste formen er synlig i midten av bildet. På høyre og venstre side av den midtstilte formen kommer klebersteinens overflate tydelig til syne, og viser nyanserte sjatteringer i grå. Overflaten ser nokså blank ut, og med unntak av den freste formen er det ikke noen forhøyninger eller forsenkinger i overflaten. I utfresingen av motivet, kommer verktøyet sin samhandling med steinen tydelig til syne. Linjene er klare og presise, til tross for at det følger organiske linjer. Dette medfører at en tydelig kan se at selve utgravingen av steinen ikke er gjort for hånd, men ved hjelp av teknologi og maskiner. Linjene er mørkest langs konturlinjen av motivet, og disse partiene fremstår derfor som mørkere grunnet skygge. 

Bilde 4:

Bildet er tatt fra et fugleperspektiv inne i ROM 1, og viser et utsnitt av kunstverket Flettet kropp, hvor en kan se en rad av fire planker langs gulvet. De ytterste på henholdsvis høyre og venstre side vises ikke i sin fulle lengde. Plankene er plassert balanserende oppå noe som ikke er synlig, og gir inntrykk av at de svever litt over gulvet, som består av sorte fliser. Vinkelen på plankene er litt skrånende, men de er noenlunde like i form og størrelse. Likevel har alle plankene sitt særegne uttrykk, og viser ulike markeringer og kvist i treet. Treverket er lyst ettersom det er tørket bjørk, og noen felt er litt mørkere brun. De er plasserte i en trekkspillformasjon, slik at to og to planker speiler hverandre. På denne måten referer de tilbake til speilingen som finnes i serien Venus’ søstre

Bilde 5:

Bildet er et detaljbilde av en av de innfelte skulpturene i kunstverket Flettet kropp. Bilder viser tre av plankene på vertikal rekke, hvor fokus i bildet går fra tydelig lengst fremme, og blir gradvis mer uklart oppover i bildeflaten. Skulpturen er det mest tydelige i bildet, og er laget av sort kleberstein. Det ser ut som en bille, og er da også en hybrid av skarabé og barkebilleborre utviklet i samarbeid med kunstig intelligens. Størrelsesmessig er den rundt fem centimeter lang, og et par centimeter tykk i alle retninger. Den har en karakteristisk billerygg som kan minne om et skjold, og i fremparten skråner den litt for å markere et tydelig hode. Klebersteinens overflate virker glatt og skinnende. Der skulpturen er nedfelt i planken kan man også se markeringer i trevirket etter mycelium og andre livsformer i form av noen mørkere linjer og veldig små hull.