Tim Parry-Williams
Om kunstneren
Tim Parry-Williams, født i 1974 i Storbritannia, tok i 1998 en mastergrad i kunst og design med vekt på tekstil ved Surrey instituttet for kunst og design ved University College. Siden 2019 har han arbeidet som professor i tekstil ved Fakultetet for Kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen. I 2022 ble hans kunstneriske forskningsprosjekt Beyond Heritage: Matieral Making Meaning tildelt støtte fra det norske programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid, samt støtte fra EEA Norway Lichtenstein for det kunstneriske forskningsprosjektet Interweaving Structures: Fabric as Material, Method and Message. Parry-Williams sine arbeider har blitt stilt ut ved blant andre Ruskin Mill i Nailsworth, Japan Folkekunstmuseum i Tokyo, Crafts Study Centre og Museum in the Park i Storbritannia. Han har arbeidet med og i en lang rekke styrer, akademiske publikasjoner og institusjoner, og arbeidene hans er innkjøpte av Crafts Study Center i England Universitetet i Dundee i Skottland.
I utstillingen Dinner Service undersøkte Tim Parry-Williams fenomenet borddekking, både fra et sosiokulturelt perspektiv og gjennom materialers verdi og historie. Utstillingen bestod av ett kunstverk – en håndvevet digital damask av rent lin, som lå som en stor bordduk over et bord. I veven var det innlemmet ulike asjetter, bestikk og glass i én-til-én skala, disse bestod av reelle objekter fra ulike tidsperioder og klassehierarkier i Storbritannia som Parry-Williams hadde fotodokumentert. Dokumentasjonen oversatte han deretter fra tredimensjonal til todimensjonal informasjon, og vevde dem direkte inn i damasken ved å dra nytte av vevens egne logikk av renning og innslag. Vinklene og systemet lintråden var vevd inn i førte til at tråden reflekterte lys på ulikt vis. Derfor endret kunstverket seg betraktelig når man bevegde seg rundt bordet – asjetter, glass og bestikk lyste opp i en sølvaktig glans, for så å forsvinne helt, avhengig av standpunkt og lys. Kunstverket vitnet om en enorm teknisk kompetanse og mestring av teknikk og materiale. Sammensetningen av objekter strakk seg over flere land i Storbritannia, og reflekterte ulike klasser, noe som gjorde at verket kunne leses som et fabulerende middagsselskap, hvor sammensetningen av gjestene neppe reflekterte noe som ville skjedd i det virkelige liv. Denne leken med krysskulturelle møter og deres potensiale ble understreket av den skjulte symbolikken som finnes både i sammensetninger av materialer, men også innlemmet i objektene selv, som et slags hemmelig språk. Det som for det utrente øye kan fremstå som uskyldige ornamenter var i realiteten politiske symboler knyttet til unionen mellom England og Irland, rekkefølgen og mengden av objekter siktet til sosiale posisjoner. Slik inviterte Parry-Williams til et spekulativt middagsselskap hvor historie, industri, klasse, materialer og politikk ble løftet frem for diskusjon og undring.
Fire bilder fra utstillingen
Bilde 1:

Bildet er tatt fra innsiden av ROM 2, i et fugleperspektiv som viser verket i sin helhet. Rommet fremstår helt mørkt, slik at det er nesten umulig å se hvor vegger og gulv møtes. I midten av bildet, litt skrånende får høyre nederst og oppover mot venstre, ser man kunstverket som skiller seg kraftig ut med en lys, nesten skinnende farge mot det mørke rommet. Kunstverket er en håndvevet damask, drapert over et bord som ikke synes. Damasken er vevd i lin, og en kan se at det er vevet i to deler som er skøytet sammen på midten i en lang linje som følger langs midtaksen av bordet. Dette fremstår som en lys stripe.
Motivene av asjettene og bestikket synes mest på verkets venstre side, hvor lyset reflekter best. Lyse tegninger i lange streker med buer gjør at særlig bestikket blir fremtredende. Selv om bildet er tatt fra en avstand hvor detaljer ikke er synlige, ser man likevel godt at dette er ulike gafler, kniver og skeier, i varierende størrelser med ulike formål, som er lagt ved siden av asjetter som også varierer i størrelse. De største indikerer tallerkner ment for å dele eller servere, og har som regel få bestikk av stor størrelse som er ment for å dele opp større stykker av kjøtt, fisk eller fugl. De mindre asjettene har flere bestikk, og indikerer personlige tallerkner. På verkets høyre side er motivene mer uklare, og kan kun skimtes i form av lysere og mørkere partier hvor ingen detaljer er synlige.
Bilde 2:

Bildet er et detaljbilde tatt svært nær på verket i et fugleperspektiv, og viser et utsnitt av verkets høyre side. Dette strekker seg diagonalt gjennom bildeflaten, hvor verket er synlig i form av en lys flate til venstre, og rommet som en sort trekant mot øverste høyre hjørne.
Her kan en tydelig se detaljer og omriss av motivene. Mest iøynefallende er en stor, skråstilt oval omtrent midt i bildeflaten. Denne er større enn det andre serviset, og indikerer dermed en dele- eller serveringsplate. På hvert ytterpunkt av den minste delen av ovalen kan en skimte en ornamentalsk åttetalls-knute. Ved servering ville kun denne delen av tallerkenen vært synlig. Dette er et nord-irsk symbol, og sikter til unionen mellom Irland og England. Rett ovenfor og litt til høyre for ovalen er en mindre sirkel synlig, og tre ulike kniver, som følger en tallerken som bare er delvis synlig. I hele damasken ser et innslag av bestikk i ulike størrelse, som følger med en plassering ved bordet. De fleste fremstår i bildet som relativt simplifiserte, men i noen av de større platene kan en fornemme ulike mønstre, uten at disse fremtrer fokuserte i dette bildet.
Bilde 3:

Bildet er tatt fra inngangspartiet til ROM 2, innover i rommet. Gulvet og veggene fremstår helt sorte, og gir derfor inntrykk av at kunstverket nesten svever. Likevel ser en tydelig kantene til bordet under verket, og forstår derfor at det dreier seg om en duk som ligger over et bord. Kunstverket er den eneste lyse flaten i bildet. Bildet viser omtrent en halvdel av kunstverkets helhet, fra litt under øverste venstre hjørne, skrånende nedover mot høyre.
I bildet kan en se kunstverkets motiver av tallerkener og bestikk lyse opp mot en gråere nyanse i resten av damasken. Disse kommer frem i form av sirkler og linjer, med klare individuelle variasjoner – de varierer i lengde og utforming, men består alle av de samme grunnformene. I bestikkene kan dette best sees i linjeføringen av knivene og skjeene, hvor små detaljer som buer, kurver og lengde gir individuelle særpreg og hint til spesifikk bruk. I dette bildet kommer den enkelte bordplassering tydeligere tilsynet enn i de andre bildene, og man kan følge sitteplassene langs kanten fra en lavere klasse nederst til høyre, og følge retning mot klokka til høyere klasser. I midten av bordet ser en flere større serveringstallerkener.
Bilde 4:

Dette er et detaljert utsnitt fotografert tett på kunstverket. Bakgrunnen i rommet kan så vidt skimtes i en uklar, mørk trekant i øverste høyre hjørne.
I dette detaljfotoet fremtrer det teknisk avanserte aspektet ved kunstverket tydeligere frem enn i de foregående. I øverste venstre hjørnet ser man en halv tallerken, hvorpå det følger tre ulike gafler og deretter enda en tallerken diagonalt mot høyre. Her kan en se teksturen og linjeføringen i damasken, og se hvordan linet er vevet inn i ulike diagonale og rette linjer for å fremheve motivene og skape dybde. Gaffelen lengst til venstre fremtrer for eksempel lysere enn de to litt mindre til høyre, og man kan se hvordan linet ved å bli vevet i diagonale linjer skaper visuelle effekter som indikerer tredimensjonalitet. Tallerkenen lengst til høyre i bildet får dermed en kant av organiske former, som kan minne om blomster eller annet tilsvarende ornamentikk.