Gunnhild Torgersen

Utstillingen Mud Agents bestod av 13 skulpturer utformet i leire fra Vadehavet, et randhav ved de Frisiske øyer utenfor Nederland. Området har spesiell økologisk betydning, og er verdens største ubrutte systemet av fjæresand og mudderflate. Torgersen sanket leire fra dette området, som hun siftet og laget skulpturer av. På grunn av mengdene ukjent, organisk materiale i området, oppstår uforutsigbare ting med leiren når den brennes. Uventede fargesjatteringer i røde og hvite toner oppstår, og blender inn med hverandre. Utformingen av skulpturene var basert på premissene som må ligge til grunn for at liv skal oppstå. De minte alle om beholdere, men var hule på begge sider, slik at det er rom for både bevegelse og for at ting kan komme seg både inn og ut. Noen av dem var større og mer trakteformet, og kunne tidvis minne om kantareller i utformingen. Andre var mindre, og mer kompakte, og kunne minne om potter eller skåler uten bunn. Flere av dem var bearbeidet på innsiden på en slik måte at det var som en gjenværende kant etter at noen har stukket en finger inn i leiren og laget spiraler langs kanten og ned- eller oppover. Ingen av skulpturene var glaserte, men de var polerte med bivoks på utsiden, noe som ga dem et litt fettete skinn som kan minne om svett hud. Noen av dem var installerte i stativer av sveiset, sort metall, andre var festet til veggen eller plassert direkte på gulvet. Flere av dem hadde også en glassplate i bunnen eller toppen, som regel i gule eller blå fargetoner, som refererte tilbake til fargene i Vadehavet. Disse glassplatene var laget ved hjelp av teknikken slumping, hvor de blir varmet opp til et punkt hvor glasset såvidt rører seg, og former seg etter skulpturene i bunn. Flere av glassplatene hadde spiraler nedfelt i seg, og et hull i midten. Til utstillingen fulgte et kort essay skrevet av biologen Christiaan Henkel, som omhandlet Vadehavet, betingelsene for liv og kunstnerens tolkninger knyttet til temaet. 

Bildet er tatt i et frontalt perspektiv fra inngangsdøren til ROM 1 og innover til rommets hjørne mot Vågsallmenningen. I bildet er det meste av forgrunnen de sorte flisene i rommet, hvor de hvite fugene kommer til syne som et rutenett. Veggene bak er hvite, og øverst i bildeflaten kan man også se et utsnitt av vinduene i rommet i form av rektangel på høykant, hvor dagslyset strømmer inn. I bildeflaten kan man se fem skulpturer, hvorav fire er plassert sentralt på gulvet og et i vinduskarmen oppe til høyre. De to skulpturene plassert lengst til venstre ser man fra siden, og kan minne om skjelettdeler fra for eksempel en blåhval eller et annet enormt dyr. De ser ut som en liten og en større sirkel, som er hule og utsiden har en eggehvit tone. Litt til høyre og fremfor disse to skulpturene står to andre skulpturer som er plasserte i hvert sitt metallstativ. Den minste av de er plassert lengst til venstre, og kan minne om en frøkapsel stilt på høykant, på anslagsvis femti centimeter i høyden og rundt tretti centimeter i diameter på det tykkeste. Den er ikke uniformt rund, og det kan se ut som to hender har holdt rundt den og presset det litt inn mot midten. Slik oppstår det en horisontal linje der leiren folder seg innover. Stativet er festet om lag ved skulpturens nederste ti centimeter, og er enkle stenger som går i en sirkel rundt skulpturen og bøyes ut i tre ben. Skulpturen til høyre er større, og selv om stativet er identisk er formen overordnet ulikt den andre skulpturen. Denne er mer formet som en trakt, der den går fra smalest nederst og gradvis utvider seg til en åpen diameter på rundt 50 centimeter i toppen. Det siste verket er plassert oppe i vinduskarmen. Det er litt skråstilt, og minner formmessig om de to første skulpturene beskrevet, med assosiasjoner til hvalskjelett. Forskjellen er at denne skulpturen har innlemmet en blå glassplate, med et lite hull i midten. Diameteren på skulpturen er rundt 40 til 50 centimeter.

Bildet er tatt i frontalperspektiv ganske langt nede i rommet. Bildeflaten er dominert av en diagonal linje som deler øverste halvdel inn i de hvite veggene i rommet, og bunnflaten i de sorte gulvflisene. Omtrent midt i bildet står to skulpturer. De er nokså formlike, men den til venstre er betraktelig mindre enn det til høyre, kanskje rundt halvparten så stor. Diameteren på den største er mellom 40 og 50 centimeter. Begge skulpturene er sirkulære og åpne, slik at man kan se gjennom dem. Utsiden ser blank og glatt ut, og har sjatteringer i hvite og lysebrune toner. Innsiden av skulpturene har tydelig bearbeidede flater, og det ser ut som noen har tatt fingeren nedi krem og spunnet den rundt og rundt, og dermed skapt skillevegger som følger skulpturenes runde form.

Bildet er et nærbilde av en skulptur som henger på hvit vegg. Skulpturen er omtrent midt i bildeflaten, og peker litt skråstilt opp mot høyre hjørne. Formen er litt som en ujevn kake, sirkulær, med høye vegger. Skulpturen består av leire og glass. Den overordnede formen er laget av leire, og overflaten er nokså hvit med sjatteringer av røde nyanser. Overflaten er polert, noe som gjør den skinnende og blank. Diameteren måler omtrent 20 centimeter, og innfelt i midten er en rund glassplate i gul. Man kan fornemme at glassplaten er ujevn, og ane en spiralform. I midten av hele skulpturen er det et lite hull på omtrent 1 centimeter i diameter. Der skulpturen møter veggen dannes det en skygge, og inntil den nedre delen kan man se gult gjenskinn fra glassplaten treffe veggen.

Bildet er tatt litt ovenfra og ned fra innsiden av ROM 1. Øverst i bildeflaten ser man rommets hvite vegger, hvor det i høyre hjørne er deler av et ventilasjonsanlegg. Helt nederst på veggen løper det en sort strek diagonalt fra venstre møt høyre, som er sorte fliser. De sorte flisene på gulvet utgjør også det meste av bildeflatens venstre halvdel, hvor flisene reflekterer dagslys og derfor kan fremstå mer grålige. Nede i høyre hjørne er det hvite gulvfliser. Omtrent midt i bildet, hvor de sorte og hvite gulvflisene møtes er det en ganske stor skulptur, som er delt i to. Skulpturen består av leire og glass, og overordnet kan formen minne om en frøkapsel som er delt i to. Utsiden er primært hvit, med innslag av røde og brune sjatteringer. På innsiden er den mye mørkere, og mer dominert av de røde og brune sjatteringene. Utsiden er polert, som gir skulpturen en blank og skinnende overflate. Den ene halvdelen står oppreist på de sorte flisene, og minner om en kake stilt på høykant. Det er i midten av denne at glasset i form av en plate er innfelt, hvor det er et hull på omtrent et par centimenter helt i midten. Glassplaten har en nokså transparent farge med en svak nyanse av gulbrun, og en innfelt spiralform. Den andre halvdelen av skulpturen er liggende på de hvite flisene, og man kan fornemme en liten hale eller butt ende nederst i høyre hjørne av den. Denne delen av skulpturen er åpen og skråstilt, og man kan derfor se innsiden som er litt mørkere enn utsiden. Innsiden er også bearbeidet på en måte som kan minne om å se inn i et øre, med organiske vegger og buer. Dimensjonene på skulpturen måler i lengde rundt en halv meter, litt under en halv meter i høyde, og diameter på rundt 50 centimenter.