Liilian Saksi

I utstillingen Intervall viste Liilian Saksi to tekstilkunstverk som hang fra taket i ROM2. Begge verkene var laget av ull som var farget og spunnet til tråder. Trådene ble delt inn i seksjoner på omtrent 16, som deretter var slynget rundt seg selv slik at de kunne minne om striper eller løse rep. Disse hang på rekke og rad fra vannrette metallstenger i taket, hvor de var sortert rytmisk i ulike farger. Verkene målte omtrent en meter i høyde og litt under to meter i bredde, det ene en smule bredere enn det andre. Det ene verket var dominert av blå, hvite og grønne farger, mens det andre hadde innslag av rødt, hvitt og blått. Saueullens naturlige farge var også til dels synlig i verkene – ettersom det primært var ull fra spel- og villsau vekslet de naturlige fargene i et spekter fra hvitt og grått til mer brunlig og tidvis nesten sort. De naturlige fargene var å finne i øverste halvdelen av verkene. Saksi bruker ull fra sin egen og foreldrenes saueflokk. Denne nærheten til materiale fra det er en del av et levende vesen til bearbeidet kunstverk står sentral i Saksis praksis, der hun utforsker samspillet mellom material og form. Tittelen Intervall spiller både på den konkrete måten verkene er organiserte med farger, men også på hvordan Saksi opplever arbeidsprosessen sin.

Bildet er tatt i frontalt perspektiv fra innsiden i rom 2. Det meste av billedflaten er mørk, og viser rommets vegger og gulv. Omtrent midt i bildet kan en se det ene verket, som henger litt skråstilt fra venstre side og innover i rommet. Der ser man ulike striper av ull organisert på rekke og rad i en rytme. Dette verket er for det meste farget i blått og grønt, samt sauens naturlige grå og hvite farger. Det er to koboltblå striper til venstre, som avløses av tre grå, deretter to hvor øverste halvdel er grønn og nederste hvit, før den går tilbake til tre grå og deretter til to blå igjen. Denne rytmen gjentas fire ganger. I bunnen av stripene kan en se ullens spenst, der fibrene krøller seg i ulik lengde.

Bildet er tatt i et frontalperspektiv fra innsiden av rom 2. Også her er mye i billedflaten mørk og viser gulvet og veggene. Midt i bildeflaten ser man det andre kunstverket, som også er litt skråstilt. På mange måter er det formlikt som det første kunstverket, men en anelse større og i andre farger. I dette verket er fargekomposisjonen fordelt slik; to grå, deretter fire hvor øverste halvdel er hvit ull og nederste dyp rød, deretter tre blå. Denne komposisjonen speiles og gjentas ti ganger. I nederste del av verket ser man ullens naturlige spenst og krøller, de individuelle sauenes ull medfører dermed at det er i denne delen man virkelig får inntrykk av dette som et levende materiale. 

Bildet er tatt i et frontalt perspektiv, og er et utsnitt av øverste halvdel av det ene verket. Helt øverst i billedflaten kan man skimte en sort linje som er rommets vegger, etterfulgt av en metallstang hvor slyngene i tekstil henger på rekke og rad. I festet til metallstangen kommer ullens naturlige spenst til syne, her bukter og krøller ullen seg, før den retter seg ut i mer homogene linjer. Fra venstre mot høyre ser man en fargekomposisjon som gjentas; tre grå, fem slynger hvor øverste halvdel er hvit og nederste rød, deretter ni blå, for så fem slynger som er halvt hvite og halvt røde. Denne komposisjonen gjentas tre ganger, og man kan fornemme at den vil fortsette en fjerde gang av mot høyre. På grunn av utsnittet viser ikke bildet verkets bunn.

Bildet er et detaljutsnitt av det ene kunstverket, tatt i et frontalt perspektiv. I bildet ser man 14 slynger, som fremstår som loddrette linjer. Helt i toppen av bildet er det en sort stripe, som er rommet i seg selv, og under kan man se en vannrett linje som er metallstangen verket henger fra. Tredd inn på denne stangen finner man slyngene, og siden bildet er tatt så tett på kommer knutene og ullens naturlige spenst frem. De første sju slyngene til venstre er i en gråmelert tone, etterfulgt av seks som har en mer sjøgrønn farge. Siste slyngen til høyre i bildet er igjen gråmelert. Man kan ikke se bunnen av verket på grunn av bildets utsnitt, men kan skimte at slyngene består av individuelle tråder, i form av diagonale linjer inne i slyngene.