Wisam Al-Samad

I utstillingen A Light from Mesopotamia viste Wisam Al-Samad syv keramiske verk, som alle bestod av flere deler og dekket det meste av rommets gulv og vegger. Verkene tok utgangspunkt i ordet kjærlighet, som på arabisk har førti synonymer. Disse synonymene fantes i verkene som skrift, men også fortolket i form og farge som kan assosieres med kjærlighet. Al-Samad bruker sin flerkulturelle bakgrunn i praksisen sin og blander farger og symbolikk fra Irak og Norge. I verkene hans finner en norske helleristninger, arabisk kalligrafi og varme og kalde farger side om side. Det er mange detaljer i verkene – de er spekket med sterke farger, teksturen i overflatene er bearbeidet både glatte og rue, og ikke minst er det mange symbolske motiver. De fleste av verkene tok form av relieffer som hang på vegg. Midt på gulvet stod en tolv meter lang installasjon med navnet The Road to Love. Dette verket bestod av 28 ulike, tredimensjonale skulpturer i keramikk omtrent 50 cm høye, i en blanding av geometriske og organiske former inspirert av kufisk skrift. De var plasserte oppå hvite treplater, som gav verket inntrykket av å sveve litt over bakken. De 28 verkene var buede, og plassert slik at det sammen utgjorde en buktende linje som kunne minne om en elv. Veien til kjærligheten går som kjent sjelden rett frem i en strak, oversiktlig linje. 

Bildet er tatt i et frontaltperspektiv, og viser den lengste veggen til høyre for inngangspartiet i ROM 1.

32 keramiske arbeider er hengt opp i rutenettsystem, fire i høyden og åtte i bredden. Størrelsen varierer, men er rundt en halv meter i lengde og bredde. Formene er en blanding av organiske og geometriske, hvor de fleste har en firkantet eller rund kjerne som det kommer mindre avstikkere ut fra. Fargemessig fremstår de fleste i jordtoner i et spenn fra beige til sort. Ingen av arbeidene er ensfargede, de inneholder alle flere fargede elementer. På de individuelle arbeidene er det hvert sitt arabiske synonym for ordet kjærlighet inkorporert i form av arabisk skrift. Disse partiene er mer og mindre synlige, fra avstanden bildet er tatt er det mest fremtredende i den første raden loddrett fra venstre, hvor det spesielt i de to midterste kan skimtes lange linjer og buer som tydelig arabisk skrift. Verket i sin helhet kan sende assosiasjoner til insektsamlinger, da noen av verkene fra avstand kan fremstå som insekter i formen.

Bildet viser et nært utsnitt av et av kunstverkene som består av to deler og henger på en hvit vegg. Hver del måler rundt en meter i lengden og en halv meter i bredden og er delt opp som to puslespillbiter hvor en tydelig kan se at kantene passer inn i hverandre selv om det er montert med litt mellomrom. Dette er typisk for mange av Al-Samads kunstverk, hvor ofte mellomrommet spiller stor rolle for helhetsinntrykket. Kunstverket består av flere farger, hvorav det største feltet har en grå-beige, nesten marmorert farge som kan minne litt om stein. I midten av det øverste kunstverket er det arabiske bokstaver laget i samme farger av keramikk innlemmet i arbeidet. Disse fremtrer tydelig fordi de har mer geometrisk stramme linjer enn den organiske hovedformen. I høyre ytterkant på den øverste delen av kunstverket, og nede i venstre ytterkant på den underste delen løper en grå, metallisk linje. Det er flere sirkler spredt i arbeidet, disse har primært nyanser av lilla og blå. Verket viser hvordan Al-Samads arbeider er rike på form, farge og tekstur.

Bildet er tatt i et fugleperspektiv fra innsiden av ROM 1, og viser kunstverket The Road to Love. Kunstverket består av 28 keramiske former som er oppstilt i en linje som buer og slanger seg oppå hvite treplater. Bakerst i bildeflaten kan en såvidt skimte en hvit vegg og på gulvet er det meste av billedflaten dominert av sorte fliser, med innslag av hvite fliser i øverste høyre hjørne. Verket målte omtrent 7 meter i lengde og 1,5 meter i bredden. Grunnet den store dimensjonen var det umulig å betrakte verket i sin helhet umiddelbart, og man var derfor nødt til å bevege seg rundt det og oppdage det litt etter litt. Derfor kan man heller ikke i bildet se verket i sin helhet, men perspektivet det er tatt i tydeliggjør den buede linjen i verket, samt fargene. I bildet er de keramiske objektene lengst fremme i flaten mørke, nesten sorte og blir deretter gradvis lysere mot den andre enden. Fargene kan minne om en regnbue i rekkefølgen de er satt opp på. De enkelte verkene er inspirert av kufisk skrifttype, som en kan se i de mer kantete, geometriske linjene. Alle verkene har til dels åpne rom, som gjør at en kan se gjennom dem enkelte steder. Noen har også innfelt prikker i sølv og gull, som var et nikk både til det arabiske skriftsystemet, men også alludere til stjerner på himmelen.

Bildet er tatt i et frontalperspektiv og viser et utsnitt av verket The Road to Love som var plassert på gulvet, samt to kunstverk hengende på vegg.

I nedre halvdel av bildet ser en noen av 28 keramiske verkene som utgjør helheten av The Road to Love, i oransje tone fra venstre som gradvis mot høyre blir mer blå og grå i fargene. Her ser man hvordan de enkelte delene er preget av samspill mellom positivt og negativt rom, og det geometriske formspråket som er sterkere i dette kunstverket enn i de andre verkene i utstillingen. Omtrent i midten av bildet bak dette verket kan en skimte en sort benk.

I øverste bildehalvdel ser man fra venstre vinduet ut mot gaten, deretter et keramisk verk som henger på vegg, så enda et vindu og helt til høyre et keramisk kunstverk.

Det første kunstverket til venstre består av to deler, montert med et mellomrom midt på, som bukter seg som en elv. En kan se at de to delene passer til hverandre som et puslespill. Formen er organisk, hvor nedre halvdel kan ligne litt på det matematiske symbolet pi og den øverste delen kan se ut som et svevende frø med hale, og et øye midt i. Fargen på verket er mørk, i et mellomsjikte av brunt og sort. På bildet er det ikke synlig, men tett på kunne man se innslag av glitter og metallisk glasur.

Kunstverket på veggen lengst mot høyre i bildet består av fire deler, som også henger med litt mellomrom mellom hver del. Her er det et mer geometrisk stramt uttrykk enn i det andre verket, og formen kan minne litt om plantegning over en bygning. Fargene i dette verket er jordlige, i et spekter av rødlige og brune toner. En kan se ulike brytninger med innslag av fargede felt og strukturer, hvorav de fleste er sirkler, firkantede eller rektangulære.

Bildet er tatt i et frontalperspektiv og viser et utsnitt av det ene verket beskrevet under forrige bilde. Det består av fire deler som henger på en hvit vegg, som primært er rektangulære former fordelt i billedflaten. Også her er de enkelte delene hengt opp med litt mellomrom, hvor det er tydelig at de passer sammen. Fargene er primært i jordtoner i et spekter fra beige og oransje til dypere rød og brun. Bildet viser hvordan flatene er strukturerte med og bygget opp av ulike geometriske former som møtes, hvorav de fleste er sirkulære og rektangulære. Bildet er tatt så tett på verket at teksturen kommer veldig frem og flere plasser ser overflaten ut som den har blitt presset mot noe og fått rynker – litt som merker man kan få i ansiktet av sengetøyet etter å ha ligget lenge, eller som et papir man har krøllet sammen for deretter forsøke glatte ut igjen. Denne teksturen går igjen i flere av Al-Samad arbeider og er en referanse til keramiske prosesser i Midtøsten-området. Kunstverkene hans viser en veldig organisering av flater med ulike mønstre, former og farger, men disse er som regel like tykke, og det er derfor lite variasjon i dybden av verkene. Dette betyr at selv om de vegghengte relieffene for all del er tredimensjonelle objekter, oppleves de likevel mer som å møte et maleri enn keramiske skulpturer når man ser på dem.