Lissette Escobar

Et eget univers av natur, dødskultur og arkeologi tar form gjennom installasjonen Rastlaus Lekam II i Prosjektrommet. De ulike keramiske arbeidene gir assosiasjoner til naturen, kroppen, og eldre sivilisasjoner, men også til intuitivt arbeid, tvetydighet og humor. Arbeidene abstraherer og forenkler figurative former fra en gjenkjennbar, universell motivkrets til nye objekter med historier nærmere oss selv.

Installasjonen består av over 70 skulpturer, krukker og portretter, det meste i rød, lavbrent leire, som er kunstnerens hovedmateriale, men som også gir gjenklang til en lang tradisjon og historie. Arbeidene er bygd med pølseteknikk og pressform der deler av overflaten blir behandlet med glasurer og terra sigillata.

Escobar er inspirert av pre-inka arkeologiske funn fra Peru. Moche kulturen (100-700 CE) er mest kjent for sine Huaco portrettkrukker som ofte er modellerte portretter, støpt i krukkeform og malt med pigmenter. Keramikken er ansett som kunstverk fra urfolkene i Amerika og funnet på gravplasser, helligdommer, templer og andre gamle ruiner, og man antar de keramiske portrettene er knyttet til seremonielle, religiøse, kunstneriske eller estetiske bruksområder. Portrettene fremstår i dag som anonyme ansikter laget av anonyme hender, men er utkommet fra en samtid og et narrativ. Denne tanken inspirerer kunstneren som sier at alle tegninger vi lager er basert på noe vi har sett før. Dermed vil det alltid finnes et spor av virkeligheten i en hver avbildning. Dette gir de karakteristiske portrettene tegnet på keramiske veggfat, gjennom sin langsomme keramiske prosess, et spennende motsetningsforhold til en verden i dag der våre felles bilder er øyeblikkelig kartlagt med et klikk.