Ida Windingstad

(...) I stepped out of a mist. It was just as if I had been in a mist, walking in a mist, and I stepped out of it and I knew, “I am.” “I am what I am.” And then I thought, “But what have I been before?” And then I found that I had been in a mist, not knowing how to differentiate myself from things. I was just one thing among many (other) things. – Carl Gustav Jung  

Reisen til ingensteds begynner i tåken.

Den reisende går reisen, hun er på vei, og ruten er uten en bestemt begynnelse eller slutt, en rute som starter ut av mørke og ut av mystikk og villfarelse, i bart og goldt land. Uten veiledning eller retning, uten å vite varigheten eller endemålet, må den reisende finne veien. 

Dette er selvets reise, selvet som går tapt blant tåke og mørke. Selvet som vet lite om seg selv, som utforsker det ukjente og omfavner det.

De har tatt mine dekorasjoner er en poetisk reise gjennom et mørkt landskap inspirert av science fiction og psykedeliske skrekkfilmer, visuelt inspirert av black metal, Edvard Munch og videoer fra Perseverance Rover på Mars. Som en hyllest til, og utforskning av gamle animasjonsteknikker, er landskapet ikke datagenerert, men bygget inn i gips, leire, stein, tekstil og sand.

Prosjektet Genius Loci er en serie videoverk, bilder og skulpturer der Ida Windingstad utforsker begrepet Genius Loci som på latin betyr "stedets geni", og refererer til den presiderende guddom eller ånd. Teoretikeren Christians Norberg-Schulz introduserte begrepet Genius Loci  i sin fenomenologiske arkitekturteori, og det er spesielt hans tanke om hvordan fenomenologi kan hjelpe oss å ta noen skritt tilbake fra moderne teknologi og koble oss tilbake til den opprinnelige kontakten vi en gang hadde med verden, som Windingstad er inspirert av. Videoen De har tatt mine dekorasjoner er den første av flere kommende videoer i dette prosjektet.